Tilbake til alle tekster

Ikke en blogg

Viktigheten av fantasi

Av Øyvind NyborgOpprinnelig publisert på den gamle siden
Illustrasjon til Viktigheten av fantasi

Jeg lukker øynene for å kunne se.

Paul Gauguin

Jeg har alltid hatt det folk kaller «livlig fantasi». Jeg ser figurer på himmelen og ansikter i skyggene fra mørke skittentøyskurver, og hver lyd i huset skyldes – er jeg overbevist om – et beist eller småkryp som bare venter på å hoppe ut av veggen. Jeg er egentlig ikke overtroisk og tror ikke på spøkelser, men jeg liker å forestille meg ting.

Jeg tror vi alle begynner slik. Etter hvert som jeg ble eldre og gikk gjennom videregående og universitetet, oppdaget jeg at de fleste sakte låser bort denne delen av seg selv. Historier byttes mot «seriøst arbeid» og det lekne mot fakta. Med noen få unntak begynner de fleste å tenke at det som bare finnes i fantasien, ikke er virkelig – og derfor heller ikke viktig.

Innfall, tull og dagdrømmer har liksom ingen plass i voksenlivet. De betyr ikke egentlig noe.

Jeg har en høne å plukke med den tanken. Fantasi er etter min mening den sterkeste verdensformende egenskapen vi har. Noen vil kanskje mene at teknologien fortjener den æren, men hvor tror du teknologien kom fra, hm? Fantasi. Takk skal du ha.

Da vi levde nærmere naturen, livets mønstre og de andre dyrene, var vi mye mer åpne for historier.

Mange av våre første historier og ideer kom fra naturen. Vi så fugler fly og lurte på om vi kunne gjøre det samme. År senere utviklet vi fly. Vi fortalte historier om dyr og hvordan de fikk egenskapene sine. Vi så solen stå opp, fortalte historier om vår plass i kosmos og undret oss over kreftene som skapte tidevannet.

Det viktige ved disse historiene er ikke om de er virkelige eller ikke. Det viktige er virkningen de har på oss. Den virkningen er høyst virkelig.

Fiksjonen og historiene vi forteller oss selv om verden, betyr noe fordi de forandrer hvem vi er. Når vi gir det umulige plass i tankene, forandrer vi også grensene for det mulige.

Du trenger ikke tro på trollmenn for å erkjenne at J.K. Rowling har skapt en figur som snakker inne i hodene til millioner av mennesker over hele verden. Jeg mener det bokstavelig: Han finnes i tankene våre like sikkert som fargen blå. Denne virkningen forandret ikke bare hva det vil si å være forfatter, men også hva det vil si å være leser. Harry gjorde mennesker som ikke leste, til bokslukere.

Fantasiting betyr visst ingenting.

Jeg vil si det motsatte: Ting som finnes i fantasien, kan eksistere på måter som er like viktige som fakta.

Og det bringer meg til poenget …

En av favorittbøkene mine som barn var The Neverending Story. Den ble også filmatisert noen år etter boka. Hvis du verken har lest boka eller sett filmen, anbefaler jeg den varmt. Jeg elsket den for villheten, budskapet og selvfølgelig lykkedragen.

I historien blir en magisk verden som heter Fantasia ødelagt av en ond kraft kalt The Nothing. Vi får vite at The Nothing representerer menneskenes mangel på fantasi i den virkelige verden. De to verdenene er forbundet gjennom tankene våre. Det vi forestiller oss i virkeligheten, blir bygget i Fantasia.

Etter hvert som menneskene i den virkelige verden vokser opp og drømmer mindre og mindre, blir Fantasia sakte slukt av The Nothing. Den rike verdenen som en gang ble bygget av barndommens fantasier, kruseduller og historier, blir øde og nesten tom.

Her kommer poenget mitt:

Den modige hovedpersonen får en talisman som heter Auryn. Den beskytter ham i kampen mot The Nothing. To slanger som er flettet sammen og biter hverandre i halen, representerer de to verdenene – den forestilte og den virkelige – i en evighetsknute. På baksiden står ordene «GJØR DET DU ØNSKER».

Auryn minner oss om å beskytte fantasien vår mot den «virkelige verden». Enda viktigere minner den oss om at oppdiktede mennesker, steder og ideer faktisk betyr noe.

At noe er innbilt, betyr ikke at det ikke er virkelig.

Du vet ikke hvordan ideene fra fantasien din kommer til å påvirke verden. De kan føre til en stor oppfinnelse, inspirere mennesker i krise eller smerte eller forandre måten vi ser hverandre på.

Så neste gang du hører et barn få beskjed om å «få hodet ned fra skyene», se barnet i øynene og si at hodet gjerne kan bli værende godt plantet i skyene, akkurat der det hører hjemme.

Og til deg: Gjør det du ønsker.

Øyvind Nyborg

Tilbake til alle tekster