Om viktigheten av å være pappa

“Jeg tror at det vi blir, avhenger av det fedrene våre lærer oss i de små, uventede øyeblikkene – når de ikke prøver å lære oss noe.”

Umberto Eco

Nesten enhver mann kan bli far til et barn, men jeg mener at det ligger så mye mer i den viktige rollen det er å være pappa i et barns liv.

Foreldrerollen gir meg muligheten til en av de morsomste og mest givende erfaringene i livet. Som Eco sier: Du er forelder også når du ikke tenker over at du er det. Det er nettopp derfor farsrollen betyr så mye. Ikke bare det å være far, men det å være en god far. Måten du er pappa på, vil speile seg i barnet ditt når det en dag er voksent.

Jeg vet at barnets første og viktigste relasjon til meg som pappa kan påvirke alle relasjonene barnet får gjennom livet – til venner, kjærester og ektefelle. De tidlige samspillsmønstrene med meg kan følge med videre inn i senere relasjoner: både i barnets forståelse av hvem det er sammen med andre, og i hva det oppfatter som akseptabelt og kjærlighetsfullt.

Jenter kan senere søke etter egenskaper de kjenner igjen fra faren sin. Hvis far var vennlig, kjærlig og mild, kan nettopp slike trekk føles trygge og kjente. Vi mennesker søker ofte mot det vi har erfart og blitt fortrolige med i barndommen, fordi vi vet hvordan vi skal forholde oss til de mønstrene.

Gutter kan på sin side modellere seg etter fedrene sine. De søker gjerne farens anerkjennelse og kopierer atferd de oppfatter som vellykket og kjent. Hvis far er voldelig, kontrollerende og dominerende, kan slike mønstre bli etterlignet. Er far derimot kjærlig, vennlig, støttende og beskyttende, er det slike egenskaper guttene kan ønske å ta med seg videre.

Mennesker er sosiale vesener, og vi lærer ved å observere og etterligne. De tidlige samspillsmønstrene er det barn kjenner, og de påvirker både selvfølelsen og utviklingen deres. Jeg vet at barnet mitt er sårbart for disse tidlige mønstrene og tar dem inn i sitt eget sosiale repertoar. Derfor er min oppgave å være et så godt forbilde som jeg kan.

Selv om rollene i familien har forandret seg mye de siste 60 årene, har du fortsatt denne påvirkningen som pappa, uansett hvilken familieform du lever i. Kjernefamilien er blitt mindre enerådende, flere oppdrar barn uten å være gift, og vi har også sett flere fedre som er hjemme med barna.

Det finnes mange former for farskap: stefar, alenefar, adoptivfar, homofil far og skilt far. Jeg håper familielivet mitt fortsetter slik det er i dag, men man vet aldri helt hva fremtiden bringer – selv om jeg ærlig talt tviler sterkt på at jeg ender opp som homofil far ... En far kan fortsatt vise omsorg, kjærlighet og støtte og være involvert etter et familiebrudd. Du kan gjøre en god jobb med å oppdra et barn etter en skilsmisse, like mye som når du er gift. Det viktigste er at du er der som far i barnets liv, uansett situasjon: som beskytter, omsorgsperson, den som setter grenser, underholder, støtter og oppmuntrer.

For mange år siden mente psykologer at farens rolle ikke var like viktig som morens. Der tok de feil. Uansett hvilken familieform du tilhører, er betydningen av å være far den samme.

Det tar tid å forstå farsrollen. Alle menn har potensial til å bli gode fedre, men det skjer ikke over natten. Det krever arbeid og tid. Derfor ser jeg tilbake på min egen barndom og tenker på alt pappa har gjort for meg. Jeg prøver å ta med meg det beste inn i livet til mitt eget barn, samtidig som jeg husker det jeg ikke likte og reflekterer over hvordan jeg kan gjøre det bedre.

“Han fortalte meg ikke hvordan jeg skulle leve; han levde, og lot meg se hvordan han gjorde det.”

Clarence Budington Kelland

Øyvind Nyborg