Kjærlighetens handikap

Affærer, forhold, kurtise – kall det hva du vil. Før eller siden opplever vi alle kjærlighetens ulike møter. Det hører til sjeldenhetene at vår første kjæreste også blir den siste. Kjærlighet er en hendelse, og det å elske er selve reisen.

Oxford beskriver kjærlighet som «en sterk følelse av hengivenhet», og den treffer oss alle. Gutt møter jente, tiltrekning, telefonnumre, dater, forhold, kyss, jubileum, krangler, brudd, forsoning, nytt brudd, depresjon … Neste! (Rekkefølgen er ikke fast.)

Eller noe i den retningen. Den stereotype kjedereaksjonen ser i hvert fall omtrent slik ut for mange. Det er en graf med oppturer og nedturer, med spenning, lykke og små perioder av kjedsomhet. Noen ganger føler du at du endelig har forstått hva kjærlighet handler om – helt til du møter den neste. Så hva er egentlig kjærlighet?

• Noen du vil være sammen med når du er alene?
• Noen du vil komme hjem til?
• Noen som gjør deg lykkelig?
• Noen som gjør det gale i livet ditt riktig?

Det høres mer ut som avhengighet enn som kjærlighet. Det er i hvert fall ikke hele kjærligheten. Det er å bli handikappet av forholdet. Selvfølgelig kan slike følelser høre med, men de er et tillegg til kjærligheten – ikke grunnen til at du elsker.

Slik jeg oppfatter virkeligheten, har altfor mange par falt inn i vanen med bare å ha hverandre. Noen vil hevde at dette er den uunngåelige endestasjonen der man «vokser inn i» forholdet på et annet eller «neste» nivå, og den kjemiske reaksjonen ved forelskelse har nådd likevekt. Jeg tror absolutt på oppturer og nedturer i et forhold, men jeg tror også at du kan finne en perfekt match som alltid er mer enn bare en trygg havn du kjenner og ikke tør å forlate.

I min verden stopper ikke den kjemiske prosessen når den perfekte kjærlighetsreaksjonen møter den rette matchen. Litt ekstra varme fra tid til annen gjør selvfølgelig ikke bare reaksjonen lettere å holde i gang, men kan også gjøre den sterkere.

Så finner vi kjærligheten, eller bare skjer den? Egentlig er det en blanding av begge ingrediensene. Det er først når vi spør, at vi virkelig kan motta.

Ringer uttrykket «motsetninger tiltrekker hverandre» en bjelle? Jeg har hørt det i årevis, men da teorien ble satt på prøve, drev forskjellene meg bare bort fra personen. Jeg tror man trenger noe felles som kan skape en klang med den spesielle personen før man tar neste skritt. Som å ha en venn i kjæresten først.

Og toppen av det hele: Hva om du og partneren din også hadde lignende lidenskaper? Ville det ikke være ideelt å ha en bestevenn i partneren som i stor grad deler det du brenner for? Det er noe å tenke på.

“Du begynner ikke å elske ved å finne det perfekte mennesket, men ved å se et uperfekt menneske på en perfekt måte.”

Sam Keen

Til kjærligheten og alt det der!

Øyvind Nyborg